Minimalisme

Min vei fra maksimalist til minimalist

12. september 2017

Jeg har alltid vært en hamstrer. Da jeg var liten samlet jeg på alt jeg kunne finne. Jeg samlet på servietter , på glansbilder, på viskelær, på steiner, på barbiedukker, på pogs og på cder, blant annet. Og slik har det forsatt.

Da jeg fikk Odelsgutten samlet jeg på barneklær, og da han vokste ut av dem lagret jeg dem i tilfelle jeg fikk bruk for dem igjen. Det var naturlig, for jeg ville jo ha flere barn, og jeg ville ikke bruke penger på klær når jeg allerede hadde masse. Da jeg fikk mellomsten hadde jeg fått en ny ting å samle på – tøybleier! Og slik har det bare balt på seg.

Min hamstremani har ført til at jeg har hatt mange ting. Veldig mange ting. Ting vi ikke bruker, men som er greit å ha i tilfelle vi får bruk for dem en gang. Høres det kjent ut? Det verste (eller beste, for jeg har da vitterlig ikke brukt mye penger på ting i mitt liv) er at det meste er arvet, fått, eller kjøpt brukt.

Et lys gikk opp for meg

Så en dag, så var det akkurat som om et lys gikk opp for meg. Hvorfor har vi alle disse tingene vi ikke bruker? Hvorfor er jeg så redd for å slippe?
For faktum er faktisk det at dess mer ting jeg har som vi ikke bruker, des mindre sjanse er det for at jeg finner noe jeg virkelig vil ha når jeg leter etter det. I tillegg har jeg også dårligere muligheter til å ta vare på tingene.

For det er jo det jeg vil. Ta vare på tingene. Det er nostalgisk. Det er fint å ha dressen min bror brukte når han var liten til ungene, og å se lekene vi brukte som liten bli brukt igjen. Det gir tårer i øynene å se minstemann i den samme nattdrakten som Odelsgutten brukte da han var liten. Men jeg har latt det gå for langt. Når jeg har kasser med greier som jeg ikke engang vet hva er. Når jeg har ting jeg ikke aner hvor er. Og når jeg har ting i kjelleren som ikke er rørt på mange år.. Da er det gått for langt.

Så da gikk det opp et lys for meg. Ting må bort. Og jeg har ryddet, kastet, gitt bort og solgt en del, men vi har mye igjen. Det tar lang tid for meg å sortere igjennom.

Bruksting vs pynteting

Jeg vet egentlig ikke hvordan det skjedde, at jeg plutselig snudde helt rundt. I dag er jeg nemlig der i tankeprosessen at jeg ikke ønsker mye ting. Jeg ønsker litt ting som jeg er glad i og setter pris på. Jeg ønsker få kvalitetsting. Ting som varer. Jeg har begynt å pynte med bruksgjenstander (eller ting fra naturen som kan resirkuleres til komposten når de er ferdig brukt) og kutter ut mye fjas. I vinduskarmen min har jeg tresleivene mine som pynt, og på stuebordet har jeg pyntet med et brett med skåler, bestikk i hermetiseringsglass og en krukke med frokostblanding.

Og i klesskapet mitt har jeg kuttet drastisk ned på antall greier. Jeg fant jo aldri noe jeg kunne gå med uansett. Jeg tror mye av grunnen var at jeg hadde for mye dill. Klær jeg har kjøpt bare fordi de var kul der og da. Om de passet med resten av klærne i skapet mitt streifet meg ikke en eneste tanke når jeg sto der i butikken med kjøpelyst og en tilbudstopp i hånda.

Men jeg har framdeles en lang vei å gå enda, og jeg sliter framdeles med sug etter ting. Uansett om det er ting jeg kjøper ny eller finner/lager. Det er en ting jeg trenger å jobbe med. Jeg må få tankene bort fra å eie ting, og heller fokusere på de fine tingene som skjer når jeg ikke blir eid av tingene mine.

Hvordan er det med deg? Har du for mange ting? Er du minimalist eller maksimalist, eller midt i mellom? 

Ps. Jeg kommer til å skrive mer om minimalisme siden det er et tema jeg brenner for, og som står tett inntil andre ting jeg er opptatt av som zero waste og miljøvern. Følg meg gjerne på instagram, facebook eller nyhetsbrev for å høre mer om dette temaet.

Klemmer fra Anita – Naturmamma

Klemmer fra Anita - Naturmamma

Ps. vil du ha flere innlegg som dette? Følg gjerne bloggen på facebook, instagram eller meld deg på nyhetsbrevet mitt.

Only registered users can comment.

  1. Eg kjenner meg veldig igjen. Eg har tatt vare på altfor mykje, og samla på mykje som born. No kjenner eg at det er tid for å rydde opp, vi har altfor mykje. Eg vert overvelda og føler at eg berre ryddar, eller burde rydde. Eg har tenkt å bruke hausten på å få rydda ut ein god del. Vi har ein lang veg å gå, men vi må begynne ein plass. Eg har sett dokumetaren «the minimalist» på netflix og lest mykje om simple living, noko eg ønsker å omfavne meir i livet vårt. Men når ein er ein familie på seks, er det ikkje alltid like lett. Men eg har trua.
    Kom gjerne med tips!

    1. Vet du, jeg kjenner litt på den at det er vanskelig som en familie. Vi har tre unger, og alle ungene skal liksom ha nok av alt også. Det må mye mer til enn de som bare er en eller to og som kan bo i et lite krypin. Minimalismedokumentaren på netflix så jeg igjen på søndag, så jeg er litt nymotivert om dagen. Jeg tror det beste tipset er å gå igjennom rom for rom, eller område for område. Rydd og sorter igjennom bare det området og ta en pause etterpå. Og vær tøff mot deg selv mens du gjør det.

  2. Jepp, alt for mange ting her også. Har jobbet meg gjennom en del av konmari kategoriene, men er ikke ferdig enda. Liker godt tankegangen hennes med å rydde etter kategori og om ting gjør deg lykkelig. Har ikke gått så langt som til å bruke finService til hverdags, men vurderer det. Det gir jo ingen glede i skapet.

    Barneklær er lett å sortere ut, verre med alle lekene deres. Ungene er ikke mer glade i å kvitte seg med ting enn meg. Men når det først er ute av huset kjennes det godt ut.

    1. Jeg skjønner at jeg må lese meg opp mer på Konmari! Hører om det støtt og stadig for tiden.
      Vi har sortert bort «finserviset» og bruker kun et til hverdag og fest nå, men jeg har ikke turd å kvitte meg med det – for det har en del affeksjonsverdi for meg.

  3. Jeg innbiller meg selv at jeg er minimalist og opptatt av gjenbruk og multibruk og alle gode ting.

    Men den bobla går det fort hull på når jeg begynner å rydde i skuffer, skap og kjeller, gitt. For ikke å snakke om da jeg flytta for noen år siden. For det er en fallgruve i det å være opptatt av å ta vare på ressursene. Man kan jo få bruk for det en gang, sant, man kan ikke kaste det da? Og det er egentlig en god tanke, men det blir jo ikke akkurat så minimalistisk, da, når man daglig snubler seg gjennom åtteogførti poser med gamle syltetøyglass i trappeoppgangen fordi det kunne hende man skulle lage smelte stearinlysrester (enda en pose right there!!) eller fermentere agurker… eller for den saks skyld kunne komme til å måtte levere urinprøver..? *rister litt oppgitt på hodet av seg selv* #treehuggerproblems

    1. Det er akkurat de problemene jeg har også! Et helt kjøkkenskap til syletøyglass i tilfelle jeg vil lage noe, trenger å fryse kraft, må ta med meg noe et sted etc. Der er jeg ikke minimalist enda :p

      1. Før i tida hadde de et helt kjellerrom til slikt. Hyller på hyller med norgesglass og glassflasker og annet, som ble fylt opp med syltetøy og saft og fermenterte saker. Kanskje man bare skulle begynne å rydde ut alt man har i kjelleren som man egentlig ikke trenger, og så dekke veggene med hyller…

        1. Jeg har faktisk matbod i kjelleren, sikkert beregna til akkurat dette. Der har jeg de store sekkene mine med havregryn og speltmel, samt hermetikk, frø etc. Jeg burde nok ryddet der også for å lage plass til glassene mine. Men de passer fint i skapet på vaskerommet også (ved siden av kjøkkenet) for jeg har ikke noe annet å ha i de skapene. Luksusproblem 🙂

  4. Jeg er materialist, men ikke maksimalist 🙂 Det vil si at jeg liker ting, men ikke mye ting. Hvis det blir for mye så trives jeg ikke. Derfor må jeg bytte ut litt inni mellom.
    Hjemme elsker jeg det jeg kan finne av eldre ting. Jeg pynter gjerne opp med bestemors gamle nattbordslampe, 70-talls kommoden til bestefar og eldgamle barnesko. Jeg elsker alt som er gammelt.
    Det jeg har som er dyrt er veskene mine, men de bytter jeg ut. Aldri mer enn 2-3 av gangen.

    Før var jeg en samler som deg. Samlet på absolutt alt mulig rart, men plutselig en dag ble jeg lei. Det tror jeg var bra!

    1. Jeg tror alle er materialister, i stor eller mindre grad altså. For vi trenger jo ting. Og jeg mener også helt klart at det er bedre å ha kvalitetsting, eller ting man blir glad av – framfor ting som ikke varer eller ikke gir deg glede. Jeg elsker gamle ting jeg også! Tenk på historien bak da! 😀

  5. Fint innlegg. Når vi flyttet for ett år siden så ga vi bort en hel garasje med ting til veledig formål, som videre selger det som brukt/lopper. Vi solgte endel via loppis selv også.

    Og når vi flyttet så pakket vi alt vi trenger til sist, det er det som er i huset nå. alt det andre står fortsatt i kjelleren og skal ryddes for salg. Barneklær har jeg også tatt vare på fordi vi kanskje vi ha flere, leker også – men vi har lånt bort masse fra storebror til familie, gitt bort endel også.
    Nå skal jeg sette igang med å rydde kjelleren og prøve å få solgt unna så masse. Liker ikke så godt å ha masse dilldall i huset. Vi har endel gjenbruk av møbler som vi har fått av pappa, noe kjøpt på loppis 🙂

  6. Oi, jeg var inne på bloggen din, så kom det opp link til dette gamle innlegget som gjorde meg så nysgjerrig at jeg måtte klikke meg inn og lese. Jeg må bare si det at jeg kjenner meg SÅ godt igjen og jeg er på akkurat det samme sted med at jeg MÅ KVITTE MEG MED TING!!! Men problemet mitt er at jeg rett og slett ikke har tid. Jeg ser så fram til å få tid til å gå gjennom alt. Det må nesten gå litt lang tid. Men om jeg tar litt og litt. En kasse om dagen, eller en søppelsekk eller et skap eller en skuff, så går det langsomt framover og på rett vei iallefall. Mitt mål nå er at jeg aldri skal ta en ting INN uten at det går en ting ut og at det helst skal forsvinne mer enn det som kommer inn. Det har ikke vært lett en periode med nyfødte tvillinger, men heldigvis begynner jeg å nærme meg den dagen at de vokser ut av ting. Jeg har også en gedigen samling med over 300 tøybleier. Snakk om galskap da.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *